Fredriksten festning
Vi er stolte av å være en del av fredriksten festnings mangeårige historie.
Her har det opp igjennom hundrevis av år blitt kjempet for det man tror på.
Opplev en del av den historien som har formet landet vårt, og sørget for at vi heter Norge.
Det er mange måter å være i ett med historien:
Gå egne turer på alle de pent opparbeidede turstiene.
Bruk mobiltelefonen og finn frem til spennende filmklipp og historier på steder med QR kode.
Bli med på en guidet tur med våre kunnskapsrike guider.
Opplev lysspillet en mørk kveld i indre festning.
SÅ LITT HISTORIE!
Fredriksten festning ligger dominerende plassert på et høydeparti over Halden. Noen av de mest dramatiske og blodige hendelser i norsk krigshistorie har funnet sted her.
Etter en av de mange krigene mellom Sverige og Danmark/Norge, måtte Norge ved en fredsavtale i Roskilde i februar 1658 avstå Bohuslen til Sverige. Men krigen blusset opp igjen senere samme år.
De 3 første angrepene
Svenskene angrep nå Halden 3 ganger over 18 måneder i årene 1658-1660. Målet deres var å ta en større bit av Norge enn det Bohuslen som de nettopp hadde vunnet. Rundt Halden var det på denne tiden bare improviserte forsvarsanlegg. De ble riktignok forsterket og utvidet mellom hvert angrep, og alle de svenske forsøkene på å ta byen ble avvist etter harde og blodige kamper.
Fredriksten bygges
Byggingen av det permanente festningsanlegg Fredriksten begynte i 1661. I løpet av ca 10 år sto murene til det som i dag er Citadellet, eller Indre festning, ferdig. Malen var en moderne bastionsfestning, dyktig tilpasset fjellterrenget. Etter en pause på rundt 10 år fortsatte så byggetrinn 2 i vel 20 år fra 1682. Nå ble det bygget flere forsvarslinjer utenpå Citadellet + de 3 fremskutte utefortene Gyldenløve, Stortårnet og Overberget. Mellom byen og Citadellet ble et stort område omkranset av murer og palisader. Det ble kalt Borgerskansen, og var «tilfluktsrommet» til byens innbyggere.
Karl XII i 1716 og 1718
Blant de mange dramatiske hendelser her, er utvilsomt svenskekongen Karl XII’s angrep i 1716 og 1718, og særlig hans død her under det siste, de mest berømte og omskrevne. 4. juli 1716 mislyktes han i et kuppartet angrep på festningen. Svenskene måtte i stedet nøye seg med å ta den nesten ubefestede byen, men heller ikke her fikk de være i fred.
Innbyggerne satte byen sin i brann, og drev på den måten okkupantene ut. Denne hendelsen inspirerte Bjørnstjerne Bjørnson til å skrive det 4. vers i "Ja, vi elsker dette landet": "- ti vi heller landet brente enn det kom til fall. Husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald". 4 dager senere tar Tordenskjold Karl XII’s flåte med forsyningsskip i Dynekilen, og svenskene drar hjem.
Karl XII kommer tilbake i slutten av november 1718 med en stor hær. Han innleder et systematisk angrep på Fredriksten. Utefortet Gyldenløve blir tatt, og svenskene graver og bygger løvegraver mot Hovedfestningen. Om kvelden 11. desember er Karl XII helt fremme der gravearbeidet pågår. Han løfter seg over beskyttelsesvollen for å observere, og blir drept av en kule rett gjennom hodet.
Den dag i dag strides man om kulen var «ærlig norsk» eller kom fra en snikmorder i svensk tjeneste. Uansett så avbrøt svenskene angrepet, og den lange Nordiske krig dabbet av og sluttet et par år senere.
Krigen i 1814, inngang i union med Sverige
Danmark måtte som tapende part i Napoleonskrigene avgi Norge til Sverige ved fredsavtalen i Kiel i januar 1814. Norge motsatte seg dette, laget sin nye grunnlov, og erklærte seg som selvstendig nasjon. Sverige svarte på dette ved å innvadere Norge i slutten av juli.
I vel 14 dager var Fredriksten under beleiring og bombardement, men den ga ikke opp. 14. august ble det inngått en fredsavtale i Moss, og 15. august stoppet kampene. Norge kom nå i union med Sverige. Fredrikstens innbitte motstand hadde imponert svenskenes nyvalgte franske kronprins og hærfører Karl Johan, og vilkårene i unionsavtalen ble som følge av dette langt mildere enn de var tenkt å skulle bli. Det gjorde det lettere å komme UT av unionen igjen 91 år senere ! Fredriksten ble nå nedlagt som operativ grensefestning.
1905
Unionen med Sverige begynte å knake i sammenføyningene i siste halvdel av 1890-tallet. De første årene på 1900-tallet ble derfor hele Norges Forsvar kraftig opprustet og modernisert. I 1905 var Fredriksten med nye kanoner den viktigste og sterkeste av alle grensefestningene. I september var man nær ved krig, men heldigvis ble det forhandlet frem en fredelig unionsoppløsning. Fredriksten ble nå nedlagt og nedrustet, men den skulle bevares som et nasjonalt minnesmerke.
Fredriksten etter 1905
Etter 1905 var Fredriksten standkvarter for flere militære skoler og staber. Siste skole ble nedlagt i 2005. Under 2. verdenskrig anla tyskerne en sterk forsvarstilling mot øst med front ca mellom Gyldenløve og Overberget fort. I dybden av denne ble det blant mye annet laget mitraljøsestillinger i betong på selv hovedfestningen. Disse er ennå inntakte.
I 1999 ble Fredriksten valgt til Østfold fylkes Tusenårssted. Det bragte festningen inn i en ny æra som kulturarena og møteplass. Nå besøkes den av 250-300.000 mennesker pr år. Her er det en rekke større arrangement som konserter, TV-serien «Allsang på Grensen», Opera Østfold med store oppsetninger annet hvert år, bilutstillinger, sykkelritt, flotte restauranter – og mye mer. Men bak og over det hele ligger den ærerike historien i murene. Fredriksten verget fedrelandet i nesten 250 år – med stolthet sier man her: «Ofte beleiret, aldri beseiret»
